Norge, en ansvarlig utlåner

Uansvarlig utlån og låneopptak har gjennom historien har ført til tilbakevendende gjeldskriser gjennom århundrer og mange utviklingsland har slitt med høye gjeldsbyrder etter en strøm av hensynsløse utlån til diktatorer. Noe gjeldsslette har blitt gitt, men mange utviklingsland er igjen i fare for å havne i nye kriser.

Oljefondet

Statens Pensjonsfond – Utland (SPU), også kalt Oljefondet, har cirka en fjerdedel av sine investeringer (1200 milliarder i 2013), investert i statsobligasjoner, som i bunn og grunn er lån til stater. SPU er kjent for å ha et strengt etisk regelverk og det er klare retningslinjer for hvilke selskapers aktivitet den norske stat kan tjene penger på, men slike retningslinjer har vi ikke for statsobligasjoner. Dette fører til at vi investerer penger i land som er ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd og politiske ledere kan fortsette å sette sine innbyggere i gjeld uten demokratiske vedtak.

Fram til 2010 var den eneste retningslinjen for slike investeringer at Oljefondet ikke kunne investere i statsobligasjoner utstedt av Burma. I 2010 åpnet myndighetene for å utelukke statsobligasjoner utstedt av flere land enn Burma. Nå er regelen at statsobligasjoner skal utelukkes fra fondets investeringsunivers når de er utstedt av land der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner eller andre internasjonale tiltak av stort omfang. I 2013 ble Burma tatt av listen, og Nord-Kora, Iran og Syria satt opp.

Kommuner

Det er ikke kun SPU som investerer i statsobligasjoner. Dette gjør også kommuner og fylker gjennom ulike fond og dette sjelden uten noen etiske krav for disse investeringene. Jeg er ikke motstander av å gi land lån gjennom statsobligasjoner og mener at dette kan være viktig for å få økt aktivitet, spesielt utviklingsland. Men jeg og Senterungdommen mener at det er viktig å sikre at staten er en ansvarlig utlåner og at SPU ikke kjøper statsobligasjoner uten å sikre at det er åpenhet rundt utstedelsen av disse. Dette ønsker vi for å unngå at vi fortsetter å påføre innbyggere i utviklingsland gjeld uten at det er åpenhet om dette og at det er fattet demokratiske vedtak om det.

Derfor krever vi i Senterungdommen:

At staten (gjennom SPU), fylker og kommuner lager etiske retningslinjer for kjøp av statsobligasjoner, og krever at det ikke skal kjøpes statsobligasjoner av stater og statsledere som systematisk bryter menneskerettighetene og undertrykker sitt eget folk.

At det settes i gang et utredningsarbeid for å finne muligheter og løsninger for å sikre et minimumskrav om åpenhet, innsyn og demokratiske prosesser ved utstedelser av statsobligasjoner. Dette kan for eksempel gjøres gjennom vedtak i nasjonalforsamlinger.

Vi må unngå at historien nok en gang gjentas og at vi påfører mennesker og land gjeld som de ikke klarer å bære eller har selv har fått lov til å si om de ønsker eller ikke.

Afrikas siste koloni

 

Innlegg som blant annet var på trykk i Stavanger Aftenblad den 7.januar.

 

I 1975 forlot Spania Vest-Sahara etter flere år med okkupasjon og innbyggerne så frem til at Vest-Sahara endelig skulle bli selvstendig og at de skulle få sin frihet. I stede rullet marokkanske styrker inn i territoriet, stikk i strid med folkeretten og uttalelser fra Den internasjonale domstolen i Haag. Dette førte til 16 år med væpnet konflikt mellom Vest-Sahara sin frigjøringsbevegelse og Marokkanske styrker. I 1991 ble det inngått en våpenhvileavtale som skulle føre til en folkeavstemming om området skulle bli selvstendig eller ikke.

Dette er nå over to tiår siden, men det har enda ikke vært folkeavstemming om uavhenginghet i Vest-Sahara. Marokko har satt seg på bakbeina, og selv om over 100 resolusjoner fra FN har krevd at Vest-Saharas folk må få rett til selvbestemmelse, fortsetter overgrepene mot det saharawinske folket.

Grove brudd på menneskerettighetene som trakassering, tortur, overvåking, og innskrenkning av ytringsfrihet, er eksempler på saharawienes hverdag under marokkansk okkupasjon. Samtidig med alle bruddene på menneskerettigheter, tappes Vest-Sahara for de mange naturressursene som landet har, som fisk, fosfat og nå olje og gass.

Den internasjonale bevisstheten rundt de etiske problemene med investeringer i de okkuperte områdene er økende og flere utenlandske selskaper har trukket seg ut. Norge har tidligere frarådet norsk næringsliv å investere i Vest-Sahara. Men allikevel fortsetter internasjonale og norske selskaper å operere i de okkuperte områdene. Disse selskapene bidrar direkte til å opprettholde den marokkanske okkupasjonen og utnyttelse ressursene som tilhører Vest-Sahara.

Før jul startet det norske seismikkselskapet SeaBird å skyter seismikk utenfor okkuperte Vest-Sahara på oppdrag for okkupasjonsmakten Marokko. FNs undergeneralsekretær for juridiske spørsmål fra 1994 til 2004, Hans Corell, sier at slike operasjoner er uten tvil folkerettsstridig.

Det er dessverre ikke kun private selskaper som støtter opp om okkupasjonen. Det samme gjør EU, som blant annet har inngått en handelsavtale med Marokko som åpner for at Marokko kan eksportere fisk og jordbruksprodukter fra det okkuperte Vest-Shara. Dette er en avtale som bryter med folkeretten og støtter opp under okkupasjonen av Vest-Sahara og undergrave FNs fredsarbeid. 

Derfor krever vi i Senterungdommen at Norge engasjerer seg slik at det kan bli enighet mellom partene og en politisk løsning på konflikten og at Norge gjennom EØS-samarbeidet arbeider for at EU skal avslutte handelsavtaler med Marokko, det er vell dette vi har en egen EU-minster for? eller er det kun for å smiske og blidgjøre EU?  Vi krever også at norske selskaper som SeaBird avslutter sin aktivitet i det okkuperte området.

 

Etter 40 år med okkupasjon og menneskerettighetsbrudd er det tid for at verdenssamfunnet ser den urett som blir gjort mot saharawiene og får en slutt på okkupasjonen og Afrikas siste koloni, Vest-Sahara.

 

 Leif Christian Andersen

Internasjonal leder Senterungdommen

 

 

Jordbruksforhandlingane, mat, bønder, Listhaug og sånt.

Dei siste vekene har fleire kommen bort til meg å sagt « Ja det e vell ei spennande tid for deg som Senterpartist nå», «e du ikkje ute å demonstrere ?» eller «ka tenke du om jordbruksoppgjøret?»

Folkens det e alltid spennande å vera Senterpartist men det ingen tvil om at for meg som e aktiv i eit parti som setter setter matsikkerhet, dyrevelferd og berekraftig forvaltning av ressursene våre høgt, så e me nå inne i ei spesielt spennande tid.  Det va nå me sku få veta ka Høyre og FRP meinte med at dei ville ha auka matproduksjon i landet og at dei ville satse på Norsk matproduksjon, fasitten fekk me når Listhaug la fram tilbodet og forslaget frå regjeringen.

Og fasitten var STOR, STØRRE OG STØRST, regjeringen ønske å sentralisere og dramatisk legge om norsk landbruk til bli eit industri landbruk, der profitt og kapitalen styrer. Dei ønske å flytte produksjonstøtte frå dei små og ikkje minst mellom store gardene over til dei få og store gardene, dette betyr at dei fleste bøndene får ein svært lav eller redusert inntekstvekst, mens nåken få kan få vesentlig meir. Den størrelsen på gardene som regjeringen legger opp til passer kun på Jæren,  deler Trøndelag og sentrale østlandet og ikkje resten av landet. I verste tilfelle betyre detta at me ikkje lenger komme til å ha eit landbruk i heile landet,store arealer vil gro igjen, kornproduksjonen vil gå ned og vår evne til å fø oss sjølv vil bli betydelig redusert.  

Ja seie kanskje nåken av dokke e det ikkje flott at me endelig kan skikkelig effektivisere landbruket og få billigere mat? Nei for meg så e ikkje det flott, for eg meiner at ein slik politikk e te fare for oss som forbrukere både i Norge og resten av verden. Kvifor det ? Jo det ska eg fortella deg.

Mens me i Norge har klart å holde ein variert struktur med både små, mellom og store bruk rundt om i heile landet(sjølv om det har vært ein stor effektivisering i landbruket) Så har me i Europa sett ein stor sentralisering/effektivisering av landbruket der ein nå ikkje har familiebruk lenger men store «fabrikker». Dette har ført te nåke billigere mat for forbrukeren ja, men der stopper nok det positive også. 

Denne effektiviseringen og sentraliseringen har også ført til dårligere dyrevelferd, meir fare for sykdommer og ein auka bruk av antibiotika(AB).  Ved å putte fleire og fleire dyr i sammen så får ein også meir sjukdommar og auka behov for AB. Mens Norge er det landet i Europa som bruker minst AB i matproduksjonen bruker industrilandbruket i Danmark 10 ganger så mykje som oss,Tyskland 50 ganger så mykje og middelhavslandene 100 ganger så mykje. Dette har ført til at i EU finnes det betydelig meir AB resistentebakterier enn i Norge og I EU rekner ein med nå at det er 25.000 dødsfall i året direkte knytta til resistente bakterier og landbruket får ein stor del av skyldå for detta.

E det detta me også ynskjer i Norge ?? Ikkje eg hjallefall…

Fleire frå FRP og faktisk også NRK i ein reportasje har dratt fram kor flott det er blitt på New Zealand etter at dei fjerna «alle» tilskuddene til landbruket og at dette er nåke som me bør gjør i Norge også. Først vil eg begynna med å sei at berre det å sammenligne Norge og New Zealand og seie at det e nesten to like land på grunna av nåken fjell og snø på toppene om vinteren e litt spesielt og eg begynner å lure på kor folke henter kunnskapen sin i frå ? Men det som e det mest spesielle og triste er at det virke ikkje som FRP og Journalisten i NRK har fått med seg den massive kritikken som det har vært mot landbruket på New Zealand på grunn av den at industrialiserte produksjonen nå fører til store miljøskader, ødelagte kulturlandskap, forurenset grunnvann, jord som er overgjødslet, elver som tappes og ikkje minst melkeprodusksjoner med gjennomsnittelig 400 kyr, kor blei berekraften og dyrevelferden  av ? E det detta me vil for Norge ? Øydelegga våre ressurser for litt billigere mat ? Nei det vil ikkje eg hjallefall.

I debatten blir eg ofte møtt med at eg er egoistisk og prosjektonistisk når eg meiner det er viktigere med Norsk matproduksjon enn å senke tollmurene. Eg meiner faktisk det er meir egoistisk og naivt å tru at verden blir betre av at me fjerner tollmurene i Norge og legger ned Norsk landbruk og slepper «alt» fritt. Dei som kommer til å tjena på ein slik politikk er dei store internasjonale selskapå som kjøpe opp jordbruksjord i Afrika, Sør-Amerika etc og tapper landet for ressurser og der innbyggerene verken sitter igjen med penger eller mat. Nei visst me virkelig bryr oss om menneskene i fattigere deler av verden lar me dei bygge opp eit system som i Norge der kvart land sikrer sine egne innbyggere mat og der innbyggerene i landet eiger ressursene ikkje nåken få rike mennesker i USA/KINA. Eg er heilt sikker på at hadde alle land klart å sikre sine egne innbyggere mat, reint vatn og utdannning så hadde me gått ein fredeligara og betre verden i møte.

Eg vil avslutta med å spør, Skal me akseptera at matproduksjonen går ned grunna stor nedlegging av gardsbruk ?  E det grett at me då importere meir mat frå folk som sjølv trenge det ? Ska me bygge ned meir regnskog for å produsera kraftfor ? Ska me stola på at land som Russland og KINA vil selje oss mat framtid ? E det grett at store firma i USA og KINA eiger og styrer matproduksjonen i fattige land, mens innbyggerene sulter ? Eg seier NEI NEI NEI. Men dessverre kan det virke som Høyre og FRP syns detta e ein fantastisk ide.

I år er det FN sitt år for familiebruket og det er ikkje utan grunn. Nei Høyre og FRP me trenger ikkje dokkas industrilandbruk, me trenger eit variert landbruk som tar utganspunkt i Norske ressurser, og finnes i heile landet, som setter dyrevelferd og berekraft høgare enn kortsiktig profitt og som er med å sikre oss som innbyggere 

TRYGG, GOD og KORTREIST MAT.

Landbruksforhandlingene handler om mykje meir enn lønnå til bonden, det handler lika mykje om sikkerheten for meg å deg som innbyggere 

NEI til Høyre og FRP sin landbrukspolitikk og  JA te Bonden.

Høyres enkle skolevirkelighet

Svar til innlegg fra Høyres Elisabeth Aspaker....

I mandagens RA gjør utdanningspolitisk talskvinne for Høyre, Elisabeth Aspaker, rede for det hun kaller «Høyres skolesatsing».  Det er en satsing som er lite imponerende og ambisiøs for skole og det Høyre presterer å kalle «lærerløft». Ut fra hvor enkel Høyres løsning er på skolens utfordringer, kan Aspaker og resten av Høyre få seg en skikkelig aha-opplevelse om et regjeringsskifte skulle skje i høst.

Høyre har gjort en trend av  bevege seg bort fra kunnskapsbasert utdanningspolitikk og forsking. Hun starter med å avblåse et sunt kosthold som et viktig satsingsområde i skolen. Her lokalt har vi Randaberg videregående skole som eksempel hvor man har brukt litt tid og ressurser på å servere havregrøt til elevene hver morgen. Rektor er positiv over tilbakemeldinger om mer opplagte elever i klasserommene, samt at rektor eller avdelingsleder personlig får hilse elevene velkommen i døra på morgenkvisten.

Poenget er, at samspillet mellom alle faktorene i omgivelsene våre påvirker hverdagen vår. Generell helse, nattesøvn, familieforhold, om vi trives hvor vi er, og om vi er trygge på de rundt oss er slike faktorer som spiller inn, spesielt hos elever som vokser og utvikler seg. Dette samspillet skjønner læreren seg bedre på enn Høyres utdanningspolitiske talskvinne. Høyre ønsker seg et lærerløft, men setter i gang tiltak som lærervurdering, anonym retting og lærerlønn etter resultater, som svekker lærerens status og tilliten til at læreren tar ansvar for å utøve arbeidet sitt på best mulig måte. Læreren må ha frihet til  gjøre det læreren kan bedre enn politikeren: undervise, uten et tungt byråkrati hengende over seg og konstant overvåkning om man har nådd alle detaljerte mål man var pålagt å sette seg. Denne tilliten til lærerens yrkeskompetanse, og til tider mangelen på den, må tas i betraktning når man vil heve lærerens status.

Aspaker har selvfølgelig rett i at det er stor forskjell på partienes skolepolitikk. Ingen er heller uenige i at gode lærere er det viktigste for elevenes læring, men det råder  ulike forståelser for hva som forutsetter en god lærer og at læring ska skje. Det Aspaker sier regjeringen har «valgt å prioritere de siste 8 årene» er prioriteringer som har gjort at norske elever gjør det bedre på skolen enn noen gang. Det eneste vi trenger fra Høyres løsninger når det gjelder skole, er web-adressen til hvor denne drømmelæreren kan bestilles fra.

Leif Christian Andersen

3.kandidat/Ungdomskandidat for Senterpartiet i Rogaland

Betre eller dårligare kommuneøkonomi ?

Innlegg på debatt på Haugalandet om kommuneøkonomi...

I løpet av sommeren har vi fått høre at nesten halvparten av rådmennene i landet meinar at økonomien i kommunane vil bli dårligare med ei borgarleg regjering. For meg så e ikkje detta så merkelig etter alle utspilla frå Høyre der dei har planer om å gjør store endringar i formueskatten og selskapskatten. Eg er sikker på at ein av årsakene til at rådmenna er skeptisk til ein borgarleg regjering er at Høyre har varsla at dei vil endra kommunane sin inntektsfordeling slik at dei rike kommunane behelder meir av skatteinntektene mens dei mindre og «fattigare» kommunen får mindre.

 Nå behelder kommunen sjølv 40 % av selskapskatten mens deler av selskapskatten fordelast mellom alle kommunane i landet. Dette gjør at skatteinntektene fra byer som Stavanger, Oslo og Bergen som har dei fleste hovudkontora og derfor også høgast skatteinntekter, blir fordelt til mindre kommunar som driver stor verdiskapning men som ikkje har så mange av hovudkontora.    

Men vil detta få konsekvensar for Haugalandet og min kommune tenker du? med så mykje arbeidsplasser og industri som me har? Ja, dette vil utan tvil også få konsekvensar for innbyggarane på Haugalandet. Faktisk vil dei fleste kommunane på Haugalandet får mindre inntekter visst Høyre gjennomfører sitt forslag om å endre fordelingen av selskapskatten. Karmøy vil få 25 millionar mindre, Haugesund 13 millionar mindre, Tysvær 7,6 millionar mindre, Etne 2,3 millionar mindre og Vindafjord 800 tusen mindre.  For alle desse kommunane vil dette bety mindre penger til varme hender og kloke hoder. Men er det rett å fordela midlar frå dei store og rike kommunane til dei litt mindre og ikkje så rike kommunane? Eg seier Ja, for det er oftast i dei mindre kommunane verdiskapningen skjer, ikkje i Oslo, Stavanger og Bergen.

For meg er nåke av det viktigaste staten kan gjør er å sikre kommunane god økonomi slik at dei kan tilby innbyggarane gode tenester innan for viktige områder som barnehage, skule, kultur, fritidstilbod, helsesøstertjeneste og eldreomsorg.  Dette er grunnen til at Senterpartiet i regjering har styrket kommune økonomien betydelig dei siste 8 åra.

Mens nåken partier ynskjer å få kommunalministeren for å gjennomføra store sentraliseringsreformer,  ynskjer Senterpartiet å ha kommunalministeren for å fortsatt styrke kommunane sin økonomi, det er tross alt kommunane som har ansvar for dei viktigaste tilboda for barn, unge og eldre.

Leif Christian Andersen

3.kandidat Stortingsvalget Rogaland SP 

Snakk om manglende matkunnskap

Svar til innlegg fra ein av Rogaland Venstre sine stortingskandidater: 

Stortingskandidat for Rogaland Venstre Anja Berggård Endresen skriver i sitt innlegg i Aftenbladet at hun mener at den rødgrønne regjeringen sin matpolitikk og økningen av ostetoll er proteksjonistisk og ikke gagner verken norske matprodusenter eller matprodusenter i andre land. Hun påstår også at ostetollen går utover hennes franske favoritt oster.

Når jeg leser innlegget begynner jeg virkelig å lure på hvor Berggård Endresen henter sine og landbruks og tollkunnskaper fra og jeg føler derfor et behov for å informere stortingskandidaten fra Venstre litt om norsk toll på ost. For det første går ikkje den norske tollen på ost utover spesielle og unike franskeoster. Man kan i dag importere 7.200 tonn ost til norge tollfritt og de dyreste ostene er oftest innenfor denne tollfrie kvoten. Derfor gjelder ikke tolløkningene for myke oster og dessert-ostetyper som roquefort, gorgonzola, fetaost, hvitmuggost, camembert og brie. Ei heller spesialoster som parmesan har fått økt toll.

Når det gjelder at denne tollen ikke hjelper norske bønder så er det jo akkurat det den gjør. Den økte tollen gir muligheter for bøndene å hente ut betre pris på den osten som produserest mest av i Norge og som for mange melkebønder er hele livsgrunnlaget, dette er norske tradisjonsoster som Norvegia, Jarlsberg og Sveitser.

Videre så påstår Berggård Endresen at den rødgrønne politikken mangler solidaritet med EU. Då vil eg informere om at mens Norge importerer omtrent 15 prosent av osten til forbruksmarknaden importerer EU godt under 1 prosent. Sagt på ein anna måte, i Noreg er importen av ost 2 kg per innbyggjar, medan i EU vert det importert knappe 15 gram per innbyggjar. Grunnen til dette er at stakkars EU har mye høyere tollmurer enn Norge.

For meg å Senterpartiet er det viktig å sikre bonden en skikkelig inntekt til å leve av for å sikre norsk matvaresikkerhet men også bidra at vi i Norge kan begynne å produsere fleire spesial oster, slik som det blir mer og meir av også i Rogaland. Da kan vi snakke om matglede.

Leif Christian Andersen

3.kandidat Rogaland Senterparti

Høgfartstog nei, på feil grunnlag

Dei siste vekene har det vore stor debatt om Norge skal satse på høgfartstog som knyter landet saman eller ikkje. Vår eigen samferdselsminister har sagt at ho på dette tidspunktet meiner at ei slik satsing ikkje kan prioriterast, likevel meiner eg at dette ikkje kan leggast på is nå.

Eg baserer standpunkta mine på følgjande:

      Distriktspolitikk

Deutsche Bahn International har utgreia høgfartstog i Norge som er tilgjengelig for 80 % av befolkninga innanfor ein time. Altså vil 80 % av befolkninga kunne nå Oslo, Bergen, Haugesund og Stavanger eller Oslo og Trondheim på 3 timar eller kortare, dei fleste ned mot 2 timar. Dette vil åpenbart gi store muligheter til å bu og jobbe der ein vil. Heile landet i bruk!

Mindre press på dei store byområda

Det er i dag eit stort press på fleire av våre byområde, spesielt Oslo og Stavanger. Høge bustadprisar og enormt press på dyrebar matjord. Timevis i rushtrafikk og luftforureining. Eit høgfartstognett med mange stasjonar og varierande stoppemønster vil legge til rette for at folk og bedrifter kan etablere seg utanfor dei pressa byområda.

 Tungtransport vekk frå veiene.

Deutsche Bahn International si utgreiing peikar på store inntektsmulegheiter ved å kombinere gods- og persontrafikk på same bane.

 Synergieffektar

Både Jernbaneverket og Deutsche Bahn International si utgreiing viser at InterCity (IC) på det sentrale Østlandet i seg sjølv ikkje vil vera lønsamt, men knyter ein IC saman med eit nasjonalt høgfartsnett, vil nettet vera lønsamt og kunne betale ned investeringane over 30 år. Når investeringa er nedbetalt kan overskotet vera med å finansiere mindre lønsamme strekningar, etter modell frå Avinor og flyplassane i landet.   

Mindre flytrafikk

Nordmenn reiser mykje og til tross for knappe 5 millionar innbyggjarar har strekningane Oslo – Trondheim, Bergen eller Stavanger alle rundt 1,6 millionar reisande og er såleis blant dei mest trafikkerte i Europa. Erfaringstall frå flystrekningar i Europa med like stort passasjergrunnlag viser at eit kan få ned flytrafikken 70 %. Då begynner me å snakke miljøgevinst!

Trafikksikkerhet

Antall trafikkdrepne vil òg reduserast betraktelig.

Så kvifor tar ikkje ein dyktig samferdselsminister frå Senterpartiet tilfart og hopper jublande opp til finansministeren for å skaffe finansiering? Jo fordi ho, naturlig nok, baserer sine standpunkt på anbefalingar frå sin eigen administrasjon, Jernbaneverket (JBV). JBV har hatt ei rekke konsulentselskap i arbeid for å utgreie høgfartstog. Funna til JBV er langt frå like positive som dei Deutsche Bahn viser til. Likevel viser funna i «Høyhastighetsutredningen» til JBV at det bør vera muleg å få lønsamhet i høgfartstog i Norge, om berre JBV hadde endra premissa sine litt:

      Detaljenivå

JBV sine planer er basert på grove korridorsøk i kart med målestokk 1:50.000. Deutsche Bahn sine planar er laga i 1:5000, og endå betre der kartmateriale er tilgjengelig. Deutsche Bahn kan dermed med ein mykje større sikkerhet fastslå kostnader og inntekter.

Godstransport

Til tross frå klar instruks frå Stortinget har Jernbaneverket ikkje tatt med godstransport som ein del av inntektene, sjølv om dei har dimensjonert deler av banane for dette (utgifter). Godstransport utgjer 1/3 av inntektspotensialet i Deutsche Bahn sine planer.

Miljø

JBV si utgreiing viser det vil ta 60 år før miljørekneskapen går i pluss. Deutsche Bahn si utgreiing viser 10 gonger betre tall. JBV si utgreiing hadde òg vist heilt andre tall om dei hadde brukt same metode som alle andre samferdselsprosjekt i Norge blir rekna etter (NTP metode).

Dette er bare 3 eksempler av mange kvifor eg meiner det kan være lurt å sjå på JBV sine planar med ein viss skepsis. Kva faktagrunnlag skal Samferdselsministeren, Regjeringa og Stortinget gjera sine vedtak på? Eg håper Samferdselsministeren snarast får til eit møte med NorskBane slik at dei kan få presentere funna i utgreiingane til Deutsche Bahn. Bare på denne måten kan me sikre gode vedtak gjort på eit skikkelig faktagrunnlag. Det viktigaste nå er å sikre at InterCity på Østlandet blir bygd på ein framtidsretta måte med mulegheit for påkobling av høgfartstog frå vest og nord.

Senterpartiet me skal ta HEILE landet i bruk