Høyres enkle skolevirkelighet

Svar til innlegg fra Høyres Elisabeth Aspaker....

I mandagens RA gjør utdanningspolitisk talskvinne for Høyre, Elisabeth Aspaker, rede for det hun kaller «Høyres skolesatsing».  Det er en satsing som er lite imponerende og ambisiøs for skole og det Høyre presterer å kalle «lærerløft». Ut fra hvor enkel Høyres løsning er på skolens utfordringer, kan Aspaker og resten av Høyre få seg en skikkelig aha-opplevelse om et regjeringsskifte skulle skje i høst.

Høyre har gjort en trend av  bevege seg bort fra kunnskapsbasert utdanningspolitikk og forsking. Hun starter med å avblåse et sunt kosthold som et viktig satsingsområde i skolen. Her lokalt har vi Randaberg videregående skole som eksempel hvor man har brukt litt tid og ressurser på å servere havregrøt til elevene hver morgen. Rektor er positiv over tilbakemeldinger om mer opplagte elever i klasserommene, samt at rektor eller avdelingsleder personlig får hilse elevene velkommen i døra på morgenkvisten.

Poenget er, at samspillet mellom alle faktorene i omgivelsene våre påvirker hverdagen vår. Generell helse, nattesøvn, familieforhold, om vi trives hvor vi er, og om vi er trygge på de rundt oss er slike faktorer som spiller inn, spesielt hos elever som vokser og utvikler seg. Dette samspillet skjønner læreren seg bedre på enn Høyres utdanningspolitiske talskvinne. Høyre ønsker seg et lærerløft, men setter i gang tiltak som lærervurdering, anonym retting og lærerlønn etter resultater, som svekker lærerens status og tilliten til at læreren tar ansvar for å utøve arbeidet sitt på best mulig måte. Læreren må ha frihet til  gjøre det læreren kan bedre enn politikeren: undervise, uten et tungt byråkrati hengende over seg og konstant overvåkning om man har nådd alle detaljerte mål man var pålagt å sette seg. Denne tilliten til lærerens yrkeskompetanse, og til tider mangelen på den, må tas i betraktning når man vil heve lærerens status.

Aspaker har selvfølgelig rett i at det er stor forskjell på partienes skolepolitikk. Ingen er heller uenige i at gode lærere er det viktigste for elevenes læring, men det råder  ulike forståelser for hva som forutsetter en god lærer og at læring ska skje. Det Aspaker sier regjeringen har «valgt å prioritere de siste 8 årene» er prioriteringer som har gjort at norske elever gjør det bedre på skolen enn noen gang. Det eneste vi trenger fra Høyres løsninger når det gjelder skole, er web-adressen til hvor denne drømmelæreren kan bestilles fra.

Leif Christian Andersen

3.kandidat/Ungdomskandidat for Senterpartiet i Rogaland

Betre eller dårligare kommuneøkonomi ?

Innlegg på debatt på Haugalandet om kommuneøkonomi...

I løpet av sommeren har vi fått høre at nesten halvparten av rådmennene i landet meinar at økonomien i kommunane vil bli dårligare med ei borgarleg regjering. For meg så e ikkje detta så merkelig etter alle utspilla frå Høyre der dei har planer om å gjør store endringar i formueskatten og selskapskatten. Eg er sikker på at ein av årsakene til at rådmenna er skeptisk til ein borgarleg regjering er at Høyre har varsla at dei vil endra kommunane sin inntektsfordeling slik at dei rike kommunane behelder meir av skatteinntektene mens dei mindre og «fattigare» kommunen får mindre.

 Nå behelder kommunen sjølv 40 % av selskapskatten mens deler av selskapskatten fordelast mellom alle kommunane i landet. Dette gjør at skatteinntektene fra byer som Stavanger, Oslo og Bergen som har dei fleste hovudkontora og derfor også høgast skatteinntekter, blir fordelt til mindre kommunar som driver stor verdiskapning men som ikkje har så mange av hovudkontora.    

Men vil detta få konsekvensar for Haugalandet og min kommune tenker du? med så mykje arbeidsplasser og industri som me har? Ja, dette vil utan tvil også få konsekvensar for innbyggarane på Haugalandet. Faktisk vil dei fleste kommunane på Haugalandet får mindre inntekter visst Høyre gjennomfører sitt forslag om å endre fordelingen av selskapskatten. Karmøy vil få 25 millionar mindre, Haugesund 13 millionar mindre, Tysvær 7,6 millionar mindre, Etne 2,3 millionar mindre og Vindafjord 800 tusen mindre.  For alle desse kommunane vil dette bety mindre penger til varme hender og kloke hoder. Men er det rett å fordela midlar frå dei store og rike kommunane til dei litt mindre og ikkje så rike kommunane? Eg seier Ja, for det er oftast i dei mindre kommunane verdiskapningen skjer, ikkje i Oslo, Stavanger og Bergen.

For meg er nåke av det viktigaste staten kan gjør er å sikre kommunane god økonomi slik at dei kan tilby innbyggarane gode tenester innan for viktige områder som barnehage, skule, kultur, fritidstilbod, helsesøstertjeneste og eldreomsorg.  Dette er grunnen til at Senterpartiet i regjering har styrket kommune økonomien betydelig dei siste 8 åra.

Mens nåken partier ynskjer å få kommunalministeren for å gjennomføra store sentraliseringsreformer,  ynskjer Senterpartiet å ha kommunalministeren for å fortsatt styrke kommunane sin økonomi, det er tross alt kommunane som har ansvar for dei viktigaste tilboda for barn, unge og eldre.

Leif Christian Andersen

3.kandidat Stortingsvalget Rogaland SP 

Snakk om manglende matkunnskap

Svar til innlegg fra ein av Rogaland Venstre sine stortingskandidater: 

Stortingskandidat for Rogaland Venstre Anja Berggård Endresen skriver i sitt innlegg i Aftenbladet at hun mener at den rødgrønne regjeringen sin matpolitikk og økningen av ostetoll er proteksjonistisk og ikke gagner verken norske matprodusenter eller matprodusenter i andre land. Hun påstår også at ostetollen går utover hennes franske favoritt oster.

Når jeg leser innlegget begynner jeg virkelig å lure på hvor Berggård Endresen henter sine og landbruks og tollkunnskaper fra og jeg føler derfor et behov for å informere stortingskandidaten fra Venstre litt om norsk toll på ost. For det første går ikkje den norske tollen på ost utover spesielle og unike franskeoster. Man kan i dag importere 7.200 tonn ost til norge tollfritt og de dyreste ostene er oftest innenfor denne tollfrie kvoten. Derfor gjelder ikke tolløkningene for myke oster og dessert-ostetyper som roquefort, gorgonzola, fetaost, hvitmuggost, camembert og brie. Ei heller spesialoster som parmesan har fått økt toll.

Når det gjelder at denne tollen ikke hjelper norske bønder så er det jo akkurat det den gjør. Den økte tollen gir muligheter for bøndene å hente ut betre pris på den osten som produserest mest av i Norge og som for mange melkebønder er hele livsgrunnlaget, dette er norske tradisjonsoster som Norvegia, Jarlsberg og Sveitser.

Videre så påstår Berggård Endresen at den rødgrønne politikken mangler solidaritet med EU. Då vil eg informere om at mens Norge importerer omtrent 15 prosent av osten til forbruksmarknaden importerer EU godt under 1 prosent. Sagt på ein anna måte, i Noreg er importen av ost 2 kg per innbyggjar, medan i EU vert det importert knappe 15 gram per innbyggjar. Grunnen til dette er at stakkars EU har mye høyere tollmurer enn Norge.

For meg å Senterpartiet er det viktig å sikre bonden en skikkelig inntekt til å leve av for å sikre norsk matvaresikkerhet men også bidra at vi i Norge kan begynne å produsere fleire spesial oster, slik som det blir mer og meir av også i Rogaland. Da kan vi snakke om matglede.

Leif Christian Andersen

3.kandidat Rogaland Senterparti

Høgfartstog nei, på feil grunnlag

Dei siste vekene har det vore stor debatt om Norge skal satse på høgfartstog som knyter landet saman eller ikkje. Vår eigen samferdselsminister har sagt at ho på dette tidspunktet meiner at ei slik satsing ikkje kan prioriterast, likevel meiner eg at dette ikkje kan leggast på is nå.

Eg baserer standpunkta mine på følgjande:

      Distriktspolitikk

Deutsche Bahn International har utgreia høgfartstog i Norge som er tilgjengelig for 80 % av befolkninga innanfor ein time. Altså vil 80 % av befolkninga kunne nå Oslo, Bergen, Haugesund og Stavanger eller Oslo og Trondheim på 3 timar eller kortare, dei fleste ned mot 2 timar. Dette vil åpenbart gi store muligheter til å bu og jobbe der ein vil. Heile landet i bruk!

Mindre press på dei store byområda

Det er i dag eit stort press på fleire av våre byområde, spesielt Oslo og Stavanger. Høge bustadprisar og enormt press på dyrebar matjord. Timevis i rushtrafikk og luftforureining. Eit høgfartstognett med mange stasjonar og varierande stoppemønster vil legge til rette for at folk og bedrifter kan etablere seg utanfor dei pressa byområda.

 Tungtransport vekk frå veiene.

Deutsche Bahn International si utgreiing peikar på store inntektsmulegheiter ved å kombinere gods- og persontrafikk på same bane.

 Synergieffektar

Både Jernbaneverket og Deutsche Bahn International si utgreiing viser at InterCity (IC) på det sentrale Østlandet i seg sjølv ikkje vil vera lønsamt, men knyter ein IC saman med eit nasjonalt høgfartsnett, vil nettet vera lønsamt og kunne betale ned investeringane over 30 år. Når investeringa er nedbetalt kan overskotet vera med å finansiere mindre lønsamme strekningar, etter modell frå Avinor og flyplassane i landet.   

Mindre flytrafikk

Nordmenn reiser mykje og til tross for knappe 5 millionar innbyggjarar har strekningane Oslo – Trondheim, Bergen eller Stavanger alle rundt 1,6 millionar reisande og er såleis blant dei mest trafikkerte i Europa. Erfaringstall frå flystrekningar i Europa med like stort passasjergrunnlag viser at eit kan få ned flytrafikken 70 %. Då begynner me å snakke miljøgevinst!

Trafikksikkerhet

Antall trafikkdrepne vil òg reduserast betraktelig.

Så kvifor tar ikkje ein dyktig samferdselsminister frå Senterpartiet tilfart og hopper jublande opp til finansministeren for å skaffe finansiering? Jo fordi ho, naturlig nok, baserer sine standpunkt på anbefalingar frå sin eigen administrasjon, Jernbaneverket (JBV). JBV har hatt ei rekke konsulentselskap i arbeid for å utgreie høgfartstog. Funna til JBV er langt frå like positive som dei Deutsche Bahn viser til. Likevel viser funna i «Høyhastighetsutredningen» til JBV at det bør vera muleg å få lønsamhet i høgfartstog i Norge, om berre JBV hadde endra premissa sine litt:

      Detaljenivå

JBV sine planer er basert på grove korridorsøk i kart med målestokk 1:50.000. Deutsche Bahn sine planar er laga i 1:5000, og endå betre der kartmateriale er tilgjengelig. Deutsche Bahn kan dermed med ein mykje større sikkerhet fastslå kostnader og inntekter.

Godstransport

Til tross frå klar instruks frå Stortinget har Jernbaneverket ikkje tatt med godstransport som ein del av inntektene, sjølv om dei har dimensjonert deler av banane for dette (utgifter). Godstransport utgjer 1/3 av inntektspotensialet i Deutsche Bahn sine planer.

Miljø

JBV si utgreiing viser det vil ta 60 år før miljørekneskapen går i pluss. Deutsche Bahn si utgreiing viser 10 gonger betre tall. JBV si utgreiing hadde òg vist heilt andre tall om dei hadde brukt same metode som alle andre samferdselsprosjekt i Norge blir rekna etter (NTP metode).

Dette er bare 3 eksempler av mange kvifor eg meiner det kan være lurt å sjå på JBV sine planar med ein viss skepsis. Kva faktagrunnlag skal Samferdselsministeren, Regjeringa og Stortinget gjera sine vedtak på? Eg håper Samferdselsministeren snarast får til eit møte med NorskBane slik at dei kan få presentere funna i utgreiingane til Deutsche Bahn. Bare på denne måten kan me sikre gode vedtak gjort på eit skikkelig faktagrunnlag. Det viktigaste nå er å sikre at InterCity på Østlandet blir bygd på ein framtidsretta måte med mulegheit for påkobling av høgfartstog frå vest og nord.

Senterpartiet me skal ta HEILE landet i bruk